Hvor vanskelig er det å dekode kultur?

Hvor vanskelig er det å dekode kultur?

I 1993 utga professor og sosialantropolog Jan Brøgger boken «Kulturforståelse» i førsteopplag. Det virket for meg å være en utrolig spennende bok! Den kunne jeg virkelig ønske meg. Og «Kulturforståelse» ble det under juletreet – fra min kjære.

Boken var en solid murstein, og jeg startet med friskt mot. Brøgger beskrev de store linjene i samfunnsutviklingen over store deler av verden, om hvordan samfunn hadde endret seg fra familieorienterte jordbrukssamfunn til aristokratier, teokratier og byråkratier. Han skrev om hvordan ulike samfunn har etablert sine rammer og prinsipper. Boken var svært spennende – og svært omfattende!

Fem år senere snublet jeg over et rammeverk for kommunikasjon og utviklingsprosesser[1]. Plutselig hadde jeg tilgang til mange ulike nøkkelfaktorer for å beskrive adferd og opplevelse. Spørsmålet «hvor vanskelig er det å dekode kultur?» fikk et helt nytt svar: Det er faktisk ganske enkelt! Når du vet hva du skal lete etter…

De viktigste to byggesteinene i kultur, tenker vi i XLO at ligger i det ubevisste fellesgodset blant mennesker som deler en kultur. Det handler om alt som er underforstått (presupposisjoner[2], som er en av kategoriene i rammeverket) og de rammene[3] som da oppstår. Hvordan er det da mulig å dekode kultur? Det korte svaret er å utforske nettopp dette underforståtte, det som alle er enig om at er «sant» og viktig. Utforsk myter, generaliseringer, forventninger, overbevisninger, påstander osv – og sett ord på dem.

Ta norsk kultur, for eksempel. Har du lagt merke til variasjonen mellom landsdelene? Mellom nabobygder? Eller mellom familier? Hva er felles for den store majoriteten i Norge? En presupposisjon som jeg tenker er fremtredende i Norge er at «vi kan ha tillit til hverandre og til institusjonene i samfunnet vårt». Hvor mye enklere gjør ikke det livene våre? Og hva tror du de norske folkeeventyrene om Espen Askeladden har gjort med felles presupposisjoner i Norge? Alle disse historiene ender med at den godhjertede gutten får prinsessen og halve kongeriket. Har de skapt presupposisjoner om hva godhet mot andre fører til, tro? Likestilling og respekt for barn er to andre presupposisjoner som mange i Norge deler. Hvordan skaper disse adferd? Og hvordan overføres presupposisjoner fra generasjon til generasjon, samtidig som noen blir borte og nye kommer til?

En presupposisjon som vi i XLO deler om presupposisjoner er at de ikke er «riktig eller feil». Vi foreslår at de heller vurderes ut fra om de er nyttige, unyttige – eller kanskje både/og – sett i forhold til det vi vil oppnå.

Her er noen tips til hvordan du kan oppdage, vurdere og velge inn og ut presupposisjoner, for deg selv eller i en familie- eller bedriftskultur:

  • Oppdag presupposisjoner: Alle tanker og utsagn som inneholder ord som alltid, aldri, må, skal og burde er presupposisjoner. Det samme gjelder alle teorier, påstander, «sånn er det bare», og alle tanker om fremtid. Sjekk fotnote 2 for flere eksempler
  • Når du/dere blir oppmerksom på en presupposisjon: ta stilling til om den er nyttig, unyttig eller både/og.
  • Velg bevisst de presupposisjonene du/dere ønsker å ha, og velg bevisst alternativer til de du/dere ønsker å slippe tak i.

Lykke til med dekodingen av kultur!

Monika

 

[1] Rammeverket er definert innen metadisiplinen kommunikologi

[2] Presupposisjon betyr «det som plasseres under på forhånd». Et samlebegrep for holdninger, forventninger, oppfatninger, generaliseringer, teorier, modeller, hypoteser, fordommer, myter osv. Presupposisjonene har en statistisk tendens til å bli selvoppfyllende profetier. Placebo- og Rosenthaleffekt er to veldokumenterte eksempler på dette.

[3] Rammer angir hva som er innenfor og utenfor, og de skaper muligheter og begrensninger.