Jeg har alltid funnet naturen spennende. På skolen likte jeg naturfag og matematikk aller best. Denne interessen gjorde at jeg valgte å studere teknologi. Utviklingen av teknologi gjennom de siste 200 årene har vært ufattelig, og nå er det nok et dramatisk skifte på gang. Et av stikkordene er «biomimics»; å etterligne naturens løsninger.
Mennesket er en av de yngste artene på kloden vår. Våre viktigste nyvinninger startet med at vi utviklet språk som gjorde at vi kunne kommunisere med hverandre. Den neste, store nyvinningen var utviklingen av jordbrukssamfunnet for ca. 10 000 år siden. I løpet av de siste 200 årene har den industrielle revolusjonen gitt oss maskiner som har overtatt det tyngste arbeidet. IT-revolusjonen startet med at vi lot datamaskinene overta beregningsarbeid, fordi maskinene kunne regne raskere og riktigere enn oss. På 1990-tallet begynte vi å lagre bilder og lyd digitalt, og store selskaper som Kodak ble borte. Samtidig ble internett åpnet for alle og ga oss mulighet til å dele informasjon på tvers av tid og rom. På 2000-tallet fikk vi sosiale medier som FaceBook og Twitter som utvidet muligheten for å samhandle på tvers av tid og rom. Bilder over kloden som viser IP-adresser ser til forveksling likt ut som nevroner i en hjerne. Dette globale nettverket har tilsvarende funksjon som hjernen: Det tillater oss å lagre, gjenfinne og dele informasjon.
Utviklingen frem til nå har hatt følgende kjennetegn:
- Vi har utnyttet naturressurser og prøvd å overvinne naturen
- Produksjonsprosessene våre har krevd mye energi og kraft
- «Heat, beat and treat». Forestill deg den gamle smeden: Han varmet opp jernet, slo det til riktig form og etterbehandlet slik at det skulle få de riktige egenskapene
- Vi setter sammen deler til større helheter
- Forbedringer har vært relativt små.
I naturen skjer innovasjon og utvikling gjennom tilpasning av informasjon og form. Dette representerer det nye skiftet innen innovasjon og utvikling: Vi lærer fra og modellerer løsninger fra naturen. Når vi etterligner naturen, finner vi generelt løsninger som er mer energieffektive enn når vi utvikler som beskrevet over.
Prinsippene for «biomimics»; å etterligne naturen, er:
- Naturen er modell, målestokk og mentor
- Vi lærer av og låner oppskrifter fra naturen
- Vi tilpasser materialer og form i tillegg til bare å sette sammen ulike deler.
Her er en rekke eksempler på nye løsninger basert på kunnskap fra naturen:
- Volvo modellerte gresshoppenes navigasjonsstrategi. De beveger seg i store svermer uten å kræsje med hverandre. Gresshoppene sammenligner bildene av det de ser med korte tidsintervaller. Hvis bildene er radikalt forskjellige, korrigerer gresshoppen kurs. Denne strategien har Volvo modellert i bilene: Kameraer tar bilder som blir sammenlignet, og om de er radikalt forskjellige fra hverandre blir sjåføren varslet om kollisjonsfare. http://www.asknature.org/product/4912392abba072c917725028dc47c2c7
- Calera fanger CO2 når de lager sement ved å etterligne koraller. Se http://www.asknature.org/product/9242c6b587aba1877c788cd8409d60ac
- Paxfan modellerer spiraler fra alger inn i en vifte. Viften er ekstremt energieffektiv. http://www.asknature.org/product/5e4986eccffedd9f40937a038aa92cf2
- Brinker har etterlignet blodplater som reparerer skader i huden. De har laget et materiale de tilsetter i vann eller andre væsker. Materialet samler seg der det er lekkasjer og tetter disse. http://www.wateractive.co.uk/news/brinker_completes_successful_trials_with_scottish_water
- Membranen i menneskeceller filtrerer vann, og Aquaporin har modellert timeglassformen fra cellemembranen inn i utstyr for vannfiltrering, http://www.aquaporin.dk
- Vitalis har modellert spiralene som furutrærne forsterker stamme og grener med inn i en vannflaske i plast. Flasken har tilstrekkelig styrke og inneholder bare 50% av plasten i andre flasker. Se http://www.asknature.org/product/b5dc4030c48e41b03442d34aecdf46b4
Det finnes mange, mange flere spennende eksempler!
Hva dette egentlig handler om?
I rammeverket for kommunikasjon og utvikling inngår blant annet nøkkelfaktoren bevisst//ubevisst, en kategori som forteller om kilden til informasjon er henholdsvis bevisst eller ubevisst.
Når vi analyserer den teknologiske utviklingen, finner vi at vi har modellert ferdigheter og kunnskap som vi har vært bevisst på. I den industrielle revolusjonen modellerte vi muskelkraft inn i maskiner. Den teknologiske revolusjonen startet med at vi modellerte hjernefunksjonalitet for beregninger, logikk og struktur. Datamaskinene regnet fort og riktig og ga resultatene sine på svarte skjermer med grønne tegn. Deretter representerte vi lyd, bilde og etter hvert film inn i dataverdenen; informasjon som tilsvarer den menneskelige sansningen via øyner og ører. Til slutt modellerte vi det menneskelige nervesystemet inn i internett. Hele utviklingen har handlet om at vi har modellert våre egne ressurser inn i verktøyene vi bruker. Nå er i tillegg oppmerksomheten, eller bevisstheten, flyttet til naturen generelt. Ved å bruke sansene våre og gjenkjenne og anerkjenne naturens smarte løsninger, har vi åpnet for en helt ny verden av innovasjon og utvikling.
Teknologi er et uttrykk for bevissthet, og utviklingen som skjer nå er spennende!
Vil du vite mer om «biomimics»?
Her er et spennende foredrag av Dayna Baumeister:
http://www.innotown.com/innotown-talks/innovation-inspired-by-nature
Og her er en spennende Ted-presentasjon:
http://www.ted.com/talks/neri_oxman_design_at_the_intersection_of_technology_and_biology
Monika
Nysgjerrig på bevisst//ubevisst og andre nøkkelfaktorer i kommunikasjon og utviklingsprosesser?
Sjekk nettkurset Grunnkurs i kommunikasjon og utvikling