Er du som jeg, er jula (og om den ikke varer helt til påske, starter den gjerne en gang i november) preget av mye fett, salt og sukker – og færre gulrøtter og treningsturer enn resten av året.
Men det er alltid håp. Så snart nyttårsmiddagen er svelget unna, åpenbarer det nye året seg, og med det: Den magiske datoen 1. januar – en trofast markør for nye muligheter.
For meg blir det enkelt – denne gangen. Jeg startet et eksperiment på meg selv for to år siden og fant hva som funker for meg – gjennom høytider og hverdager. For å holde vekta og beholde helsen.
Det er nesten som et julemirakel i seg selv – gitt at «jo-jo-slanking» er en øvelse langt flere blir gode i enn disiplinen «stabil vekt over tid». Det er nemlig relativt enkelt å gå ned i vekt viser forskningen, det er å holde vekta som er den gjenstridige nøtta.
Også jeg hadde prøvd en rekke dietter, full av håp og tro på at denne gangen skulle det vare, jeg skulle aldri spise brød igjen, aldri sukker osv.
Så hvordan bli slank en gang for alle uten å måtte velge bort mat jeg liker, uten å måtte si «nei, takk, jeg spiser ikke sånn og sånn» i sosiale sammenhenger?
Før jeg startet eksperimentet tenkte jeg at den som fant svaret på det spørsmålet fortjente en nobelpris. Etter å ha gått ned 18 kilo på fire måneder, funnet en ny treningsglede og blitt trygg på at jeg har funnet et kosthold jeg kan leve godt med resten av livet, er det fristende å sitere Kong Harald. Da han ble spurt om det var vanskelig å slutte å røyke var svaret at det var skuffende enkelt.
Det er mange som drømmer om økt livskvalitet – det å føle seg vel og ha en kropp man trives i. Mitt mål var noe så forgjengelig som at jeg ville være fin i kjole igjen. At knærne sluttet å verke og overskuddet ble påtagelig, kom som en bonus. Nå to år senere, er dette vel så viktig som at kjolene fortsatt passer: Å ha en kropp som fungerer. Det viktigste i livet å være rik på er tross alt helse.
I en svensk undersøkelse fra 2020 var det vanligste nyttårsforsettet knyttet til fysisk helse, som å komme i form og trene. På en god nummer to kom målet om å gå ned i vekt: Hver femte svenske drømte om det mens nyttårsrakettene for til himmels. Nummer tre på listen var å endre matvaner. Til sammen utgjorde pallen med forsetter to tredjedeler av alle gode intensjoner for det nye året.
De som jobber med folkehelse burde føle seg oppløftet, for potensialet for samfunnet er alt annet enn småpenger. Hele 70 milliarder årlig, ifølge en rapport fra 2019. Tallet på hva fedme koster Norge er neppe blitt lavere siden den gang. Og tross alle gode forsetter blir vi tyngre og tyngre. Alt tyder på at de nasjonale kostholdsrådene ikke gir folk rammene de trenger for å skape ønsket endring.
Da virker det enklere å sette sin lit til metoder med kaloritelling, pulver og måltidserstatninger, mye fett og lite karbohydrater, mindful eating, lyse linjer og periodevis faste. Jeg har selv mer enn én gang gått «all-in», og erfart at euforien ble kortvarig. Og flere enn meg faller av lasset. Ifølge FHI spiste kun 5% lavkarbo, 4% kaloriredusert og 3% fastet periodisk i 2020. Det er lett å bli motløs når man gang etter gang har gått seg vill i en jungel av dietter og dårlige erfaringer.
Her er min åpenbaring: Jeg trengte ikke å følge et bestemt opplegg til punkt og prikke. Jeg var i stand til å finne ut hva som passer for meg. Jeg klarte å sortere mellom det som var bærekraftig over tid, og det som ikke var det. For meg ble nøkkelen et mer bevisst forhold til porsjoner (!). Det er lov å le.
Vil du ha resultater, må du endre noe. Å gjøre det samme som du har gjort og forvente et annet resultat er som kjent galskap. Men å tro at det som funker for en guru og en liten menighet, funker for alle, er også galskap.
Derfor vil jeg oppmuntre deg som står med hånda i været: Sjekk om du denne gangen er klar for å finne din egen vei gjennom mylderet av råd og dietter. Fra bud som er hogget i stein til inspirasjon. Fra innfall til en plan du har tro på, ikke bare for noen uker eller måneder i forsakelse, men som Buzz Lightyear ville sagt: «Til evigheten og forbi».
Skaff deg kunnskap om hva som virker og ikke (et godt sted å starte er NRK-serien Eit feitt liv av og med livsnyteren Ronny Brede Aase), velg det som passer for deg (og velg bort det som ikke passer – inkludert unyttige overbevisninger), sats på små grep som sikrer høy trivselsfaktor over tid og aller viktigst: Stol på deg selv. Forbered deg på situasjoner da forsettene ramler som korthus – eller du rett og slett har bestemt deg for å skeie ut med god samvittighet. Nyt uten skam, med omsorg for at du alle andre dager og øyeblikk gjør en formidabel innsats for deg selv og folkehelsen i kongeriket.
For alle som drømmer om at 2023 skal bli starten på et lettere og sunnere liv: Du kan ta ned hånda nå. Bruk den til å finne ut hva som passer for deg. At få har klart det, betyr ikke at det trenger å være verken umulig eller vanskelig. Du kommer langt med enkle grep og sunn fornuft.
Godt nytt år!
P.S. Sjekk gjerne ut om XLO Sunn og slank kan være noe for deg.