Jeg har nettopp lest en innmari spennende bok: «Reinventing organizations» av Frederic Laloux. Han beskriver ulike organisasjonstyper, gir dem farger som metaforiske navn og relaterer dem til samfunnsutvikling og bevissthetsnivå generelt:

  • Røde organisasjoner, der sjefen konstant utøver makt for å holde alle individene i sjakk. Frykt er limet i organisasjonen, som er reaktiv og har kortsiktig fokus. Slike organisasjoner trives i kaotiske omgivelser. Eksempler er mafia, gategjenger og milits. «Ulveflokk» er en metafor for organisasjonsformen.
  • Ravgule («amber») organisasjoner med formelle roller innenfor en hierarkisk pyramide. Kontroll og kommando utøves fra toppen og ned. Organisasjonene verdsetter konformitet og stabilitet og har strenge prosesser. Fremtiden er en gjentakelse av fortiden. Eksempler er den katolske kirke, militære organisasjoner, byråkratiske organisasjoner og offentlig skole. Organisasjonsformen kan beskrives som «hær».
  • Oransje organisasjoner som har som mål å vinne konkurransen, oppnå overskudd og vekst. Innovasjon er viktig for å være et hode foran konkurrentene. Ledelsen styrer ved hjelp av mål, dvs gjennom kontroll og kommando på «hva» og frihet på «hvordan». Dette er den mest typiske modellen for privat næringsliv og multinasjonale selskaper. «Maskin» er en metafor for denne organisasjonsformen.
  • Grønne organisasjoner fokuserer på kultur og myndiggjøring for å oppnå ekstra motiverte medarbeidere, innenfor en klassisk pyramidestruktur. Alle kulturdrevne organisasjoner er eksempler. «Familie» er en metafor for slike organisasjoner.
  • Blågrønne («teal») organisasjoner: siste tilskuddet til stammen, så langt…

 

Organisasjonsformene har blitt til over tid og innenfor kulturelle rammer. Hver form har løst problemer som de tidligere organisasjonene ikke håndterte. De røde organisasjonene introduserte for eksempel deling av arbeidsoppgaver og et kommandohierarki. De ravgule organisasjonene bidro med formelle roller, skalerbarhet og langsiktige prosesser. Med de oransje organisasjonene kom innovasjon, ansvarlighet og meritokrati. Myndiggjøring, verdidrevne kulturer og interessentmodell ble introdusert med de grønne organisasjonene.

Som kommunikolog gjør jeg meg tanker om hvilke intensjoner og presupposisjoner[1] som skaper de ulike organisasjonsrammene.

Det er, for meg, nærliggende å anta at røde organisasjonene er tuftet på en presupposisjon om «den sterkeste sin rett». Organisasjonene er preget av høyt voldsnivå: «jeg//du-sortering», respekt for andres grenser, er svak. Som tidligere nevnt er det frykt som holder disse organisasjonene sammen.

De ravgule organisasjonene, tenker jeg er basert på presupposisjoner som «den gud gir makt gir han også forstand», «det bare finnes en riktig måte og ett rett svar» og «oss innenfor organisasjonen mot dem utenfor». Selv om voldsnivået generelt er lavere enn i de røde organisasjonene, så er «jeg//du-sortering» fremdeles svak. Manglende konformitet til «den ene rette måten» fører til straff og disiplinærtiltak. At organisasjonene strever etter monopol og dominans er et annet tegn på en svak «jeg//du-sortering» i forhold til organisasjonens kunder og omverdenen.

Bak oransje organisasjoner ligger presupposisjoner som «verden er kompleks», «det er kamp om ressursene (og markedet)» og «organisasjonen er en maskin og de ansatte deler av maskineriet». Makt og beslutningsmyndighet følger hierarkiet, og de ansatte stiger i gradene basert på sine resultater. De oransje organisasjonene har som mål «å tjene penger», ikke å levere nyttige produkter og tjenester til kundene og gjennom dette skape overskudd for virksomheten. «Jeg//du-sorteringen» er bedre enn for både de røde og ravgule organisasjonene, men hierarkiet skaper makt og avmakt internt, og organisasjonenes strategi om å «skape behov blant kundene» fører til ikke-bærekraftig virksomhet.

De grønne organisasjonene søker rettferdighet, likhet, harmoni, fellesskap og konsensus. Organisasjonene er fremdeles hierarkiske, men lederne delegerer myndighet, tydeliggjør mål som inspirerer og bygger kultur. Organisasjonene anerkjenner at de har flere interessenter enn bare eierne, og de er sosialt ansvarlige. «Jeg//du-sorteringen» er følgelig bedre både internt og eksternt.

Er du nysgjerrig på siste nivå på organisasjoner? Les mer om de blågrønne, TEAL, organisasjonene i neste blogg.

 

Her er en lenke til et animert informasjonsfilm:

og her en lenke til et kort intervju med Laloux om sjelfulle organisasjoner:

[1]Undereksempler på presupposisjoner er verdier, teorier, antakelser, overbevisninger, generaliseringer osv. Disse er som regel ubevisste og har en tendens til å bli selvoppfyllende.