Mindset med dominoeffekt

I romjulen leste jeg en svært interessant bok, Mindset: The new psychology of success av Carol S. Dweck – professor i psykologi ved Standford University. Boken presenterer to ulike tenkemåter som har vist seg å ha store konsekvenser – både for enkeltpersoner så vel som i større systemer som skoler, idrettslag og bedrifter. 

Kort fortalt handler Dwecks teori om at det er mulig å tenke at intelligens og andre egenskaper er medfødt og derfor «låst» («fixed mindset») eller de kan utvikles gjennom egen innsats og læring («growth mindset»).  Dweck viser hvordan de ulike tenkemåtene gjør seg gjeldende på ulike arenaer som familie, parrelasjoner, skole, sport og organisasjoner. Boken illustrerer hvordan en persons tenkemåte får en dominoeffekt for en rekke andre sannheter. Eksemplene er mange og overbevisende.

For «fixed mindset» spenner eksemplene fra foreldre som roser barn som raskt mestrer noe («Du er den fødte fotballspiller»), samboeren som har bestemt seg for hvordan partneren er («Han er så sta»), basketballtreneren som ble rasende og tok det personlig når laget tapte («Jeg er en taper og alle ler av meg»), læreren som etter én test skjønte hvor smarte alle elevene var («Han er det ikke håp for, jeg konsentrerer meg om de som har talent») til toppledere som ikke ansetter folk som de frykter er smartere enn dem selv («Det vil sette meg i et dårlig lys»).

Et slikt fastlåst tankemønster har en tendens til å dra med seg en rekke konklusjoner (hvorav mange ubevisst):

  • Alt jeg gjør handler om å bevise hvor dyktig jeg er – enhver utfordring truer min posisjon.
  • Jeg trenger ikke anstrenge meg – tvert imot – anstrengelse undergraver mitt medfødte talent/egenskap.
  • Siden jeg er født smart mm, må dårlige resultater skyldes andre enn meg (jeg skylder på andre enn meg selv ved feil, manglende resultater osv).
  • Andre er som de er, og hvis de sårer meg vil jeg ha hevn.

Hvis en person med «fixed mindset» gjør en feil, blir konklusjonen noe i retning av «jeg er dum og lite verdt». Skam og juks er mulige kjølvannseffekter. En person med «growth mindset» derimot vil tenke noe ala «det jeg gjorde var dumt, hvordan kan jeg gjøre det bedre neste gang?». Forskjellen på om jeg kategoriserer en feil som beskrivelsen av hva jeg «er» og kontra hva jeg «gjorde» er altså stor. Det er rørende i boken når Dweck forteller om en ung gutt som etter hennes foredrag spurte i undring og håp: «Mener du at jeg ikke trenger å være dum?» Barn og voksne i «fixed mindset» holdes fanget av sin tenkemåte – enten de er overbevist om at de er dumme eller smarte. Alt handler om å dømme og bli dømt – av seg selv og andre.

Som Dweck skriver:

        «If you are somebody when you are successful, what are you when you are unsuccessful?»

Dweck viser hvordan virkelighetsforståelsen blir helt annerledes dersom tanken om at endring er mulig legges til grunn («growth mindset»). En slik dynamisk tenkemåte utleder en rekke andre sannheter – bevisst og ubevisst.

  • Jeg har evner som kan utvikles – utfordringer er en mulighet til å lære og utvikle meg.
  • Hvis jeg anstrenger meg, blir jeg bedre.
  • Å feile er en mulighet for å lære av det som gikk galt og gjøre noe annet neste gang.
  • Jeg har en realistisk og ærlig vurdering av mine ferdigheter akkurat nå – og vet at de kan forbedres gjennom egen innsats (jeg tar ansvar og skylder ikke på andre enn meg selv).
  • Andre kan ha en dårlig dag, og hvis de sårer meg er det mulig å forstå og tilgi uten å dømme de som dårlige mennesker.

Med troen på at “endring er mulig”, blir det også lettere ikke å ta seg nær av andres kritikk og meninger. Dweck skriver:

A growth mindset helps people see prejudice for what it is – someone else’s view of them – and to confront it with their confidence and abilities intact.

Inspirert av Dwecks teorier har vi laget en kort tegnefilm om de to tankesettene:

Jada – jeg har skjønt det nå…eller?

Det var fristende å tenke at jeg for lengst hadde ristet av meg det fastlåste tankemønster jeg fikk innprentet i oppveksten, men nettopp her er en av bokens styrker. Den viser ulike fallgruver.

Bokens hovedtese er at alt kan utvikles og læres, og at de fleste fortsatt har et stykke igjen for å ta dette innover seg. Det er for eksempel vanlig å tro at enkelte egenskaper er medfødt (for eksempel intelligens), mens andre kan utvikles (for eksempel innen sport, i arbeidslivet mm). Ett eksempel er en mor som forteller at hun slet med å amme sitt nyfødte barn. Hennes første tanke var at «jeg er en dårlig mor» og «dette kan da alle barn» før hun innså at hun var i et «fixed mindset» og byttet til å tenke at «dette har ingen av oss gjort før – dette skal vi lære sammen og bli bedre på».

Boken minner oss også på hvor lett det er å rose barn og kollegaer med at «du er så flink» eller «jeg skulle ønske jeg var så smart som deg» som inviterer til en fastlåst tenkemåte. For at det skal bli sant at endring, vekst og utvikling er mulig og verdifullt (til forskjell fra medfødte egenskaper) er det bedre å rose innsats og en god strategi «du jobbet virkelig hardt med det prosjektet» og «jeg beundrer de ulike måtene du prøvde å løse oppgaven på». En annen måte å gi næring til en dynamisk tenkemåte er å etterspørre læring – både ved feil og suksess: «hva lærte du av det?» og «hva kan du gjøre bedre neste gang?».

Dwecks forskning har videre vist at det skal lite til for å installere de ulike tenkemåtene i ulike situasjoner. Bare ved å fortelle studenter eller jobbsøkere at de skal ta en test som måler deres evner innenfor et fag eller en posisjon (for eksempel ledelse) hensettes testpersonene i et fastlåst tankemønster. De skårer dårligere, lyver om resultatene og viser liten utvikling i tiden etter testen. De som derimot får beskjed før testen at den måler deres evne til å utvikle seg innen et fag eller et område skårer bedre, er ærlige om resultatet og viser bedre fremgang og utvikling i tiden etter testen.

Har du lyst til å lære mer om de to tenkemåtene?

Kanskje ønsker du å tro at læring, utvikling og endring er mulig – på alle områder, men klarer ikke helt å omfavne ideen? Dweck skriver i boken om hvordan du kan installere tenkemåten – både for deg selv og andre, for eksempel i barna dine. For å bli overbevist, anbefaler jeg rett og slett å lese boken. Boken er lettlest og har mange eksempler. Vil du ha en kort introduksjon, kan du se TED-videoen:

Bevissthet om det vi legger til grunn

I rammeverket for kommunikasjon og utvikling som vi bruker på XLO kalles det Dweck beskriver #presupposisjoner.

Presupposisjon betyr «det som plasseres under på forhånd» og er i rammeverket valgt som samlebegrep for alt en person har gjort til sant (hovedsakelig ubevisst) og som styrer adferd og kommunikasjon. Undereksempler på presupposisjoner er holdninger, forventninger, oppfatninger, tolkninger, tro, verdier, generaliseringer, teorier, modeller, hypoteser, fordommer, myter osv. Typiske kilder til presupposisjoner er foreldre, lærere, de jeg anerkjenner som autoriteter, venner og media i tillegg til egne erfaringer. Her er en kort film:

I tillegg til presupposisjonene om «fixed» og «growth mindset», presenterer Dweck meta-presupposisjoner (presupposisjoner om presupposisjoner) – blant annet at det vi tror er svært viktig for adferd og suksess, at det fort blir selvoppfyllende samt at det er mulig å endre tenkemåte.

På XLO er vi (usedvanlig) opptatt av presupposisjoner, og vi blir derfor (usedvanlig) begeistret over forskning som skaper bevissthet om akkurat dette fenomenet.

Ønsker du å lære mer om #presupposisjoner og andre nøkkelfaktorer i kommunikasjon og utvikling?

Sjekk om nettkurset Grunnkurs i kommunikasjon og utvikling kan være noe for deg. Den første nøkkelen kan du teste gratis.

Referanser

Carol S. Dweck, Ph.D. (2006): Mindset: The New Psychology of Success, Ballantine Books

Scientific American Mind (Januar 2016): The Remarkable Reach of Growth Mind-sets, by Carol S. Dweck (s. 36-41)

Carol Dweck (2014): The power of believing that you can improve, TED.com