Man må være presis, rydde av bordet med en gang man har spist, ha en god jobb, pene barn og et flott hjem. Man må holde seg i form, spise sunt, være sosial, invitere venner og gå i selskap og være aktivt med på barnas fritidsaktiviteter. Man må…[1] Puh.
Lyder det kjent?
Jammen ikke lett å dra rundt på denne store, tunge regelboken. De fleste av oss har en regelbok som er veldig stor uten å være klar over den. Over tid kan vekten av denne ryggsekken tynge og negativt prege livet.
Mange av mine klienter har et ubevisst forhold til reglene de følger. De merker bare at de blir sinte, sure eller irriterte over at andre gjør som de gjør, uten å være klar over hva som er grunnen til at de reagerer.
Jeg hadde en absolutt regel jeg levde etter for mange år siden: «Man ringer ikke til folk etter kl. 22, med mindre det er fare for liv og helse». En kveld ringte en venninne for å slå av en prat. Klokka var 22.05, og da jeg skjønte at det ikke var liv om å gjøre fikk hun så hatten passet. Det ble ikke noen hyggelig samtale, kan du si, og det tok lang tid før vi snakket sammen igjen. Jeg var jo i min fulle rett til å være sur, siden hun jo hadde brutt denne regelen og sånn gjør man ikke (ny regel).
Hun på sin side, viste det seg senere, visste ikke om denne regelen og følte seg så urettferdig behandlet. Hun fikk kjeft uten at hun hadde gjort noe galt. Dette var jo direkte overtramp på hennes verdi om rettferdighet.
Da jeg tok et oppgjør med regler jeg hadde samlet på gjennom et langt liv kom denne regelen tydelig frem igjen. Å bli bevisst regler og hvilke som faktisk er til nytte, er en god øvelse som jeg stort sett alltid gjør med mine klienter. Jeg hjelper klienten til først å lage regelboken slik den er i dag. Jeg veileder klienten til å reflektere over mange, ulike situasjoner for å luke ut de etablerte, ubevisste reglene klienten lever etter. Når klienten så opplever å ha fått frem de viktigste reglene, starter revisjonen av regelboken. Det er helt magisk å se forandringen som skjer kun ved å skrive om regler til mer velfungerende regler som klienten opplever er til nytte.
Jeg hadde en klient en gang som våknet brått stort sett hver lørdag og søndag rundt kl. 10. Han tvang seg til å stå opp for så å oppdage at det kun var han som var oppe. Han hadde kone og tre tenåringsbarn som bodde hjemme på den tiden. Frustrert satt han og ventet på at resten skulle stå opp så de kunne spise frokost sammen. Det skjedde jo nesten aldri og han ble surere og surere. Helgene var ikke noe hyggelige hjemme hos dem.
Da jeg utfordret ham på hvilke regler som gjaldt for ham i helgene, kom det bryskt frem at «man sover ikke lenger enn til kl. 10» OG «man spiser frokost sammen som familie i helgene». Sjokkert oppdaget han at det bare var han som visste om disse reglene. Jeg lurte på om han kunne være interessert i å finne en annen regel som kunne erstatte de to han levde etter i dag og som han jo oppdaget at ikke fungerte særlig bra for ham. Det ville han.
Han kom frem til følgende nye regel som helt endret helgestemningen hjemme hos ham: «I helgene spiser vi lunch sammen.»
Tips : Dersom du reagerer på noe, sett deg ned og skriv ned reglene som dukker opp. De starter gjerne med «man må, man kan ikke, du skal, skal ikke, bør, alltid og aldri». etc.
Når du har gjort det en stund og du tenker at listen begynner å bli komplett, kan du gruppere reglene og så lage reviderte utgaver som favner den gode hensikten, uten alt stresset og de negative reaksjonene. Det kan også være en ide og diskutere reglene med de du stadig omgås, sånn at dere kan enes om hva som gjelder hos dere.
Lykke til med revisjonen!
[1] Alle utsagn som inneholder «må, skal, burde, alltid, aldri» osv er undereksempler på presupposisjoner som blir lagt til grunn i kommunikasjon. De skaper rammer og muligheter og har en tendens til å bli selvoppfyllende. Presupposisjoner er en av kategoriene i et rammeverk for kommunikasjon og utviklingsprosesser definert innen kommunikologi.