Sylvi Listhaugs avgang har skapt debatt – både om innholdet i saken – og ikke minst om formen på debatten. Statsminister Erna Solberg etterlyser en mer anstendig debatt fremover. Hurra sier vi! Her er noen tips til politikerne med utgangspunkt i innslaget i Dagsrevyen 20. mars med Erna Solberg, Siv Jensen, Jonas Gahr-Støre og Knut Arild Hareide som gjester.

Vi kunne like gjerne valgt ut avisartikler og/eller debattene i Stortinget fra de siste dagene. Innslaget fra Dagsrevyen ligger på nett, tar ca 12-13 minutter å se og er lett tilgjengelig, så vi valgte det som eksempel. Du kan se det her: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19032018/20-03-2018#t=17m47s

Hvordan gjøre en debatt uanstendig?

I rammeverket for kommunikasjon og utvikling er det en grunnleggende sorteringskategori som kalles #jeg//du. Den henviser til hvorvidt informasjon kommer fra meg eller fra andre. Når informasjonen er usortert, blir grensene mellom meg og andre utydelig.

Dette skaper #jeg//du-usortering:

  1. Snakke på andres vegne
  2. Tillegge andre intensjoner, meninger eller holdninger de ikke har
  3. Feilaktig tolke andre og legge det frem som fakta

#jeg//du-usortering skaper typisk emosjonelle responser, som at den andre parten blir såret, lei seg eller sint.

Tips til hvordan gjøre en debatt anstendig

Alternativet er å bidra til en anstendig debatt kjennetegnet av respekt. Her er våre beste tips – som ivaretar en tydelig #jeg//du-sortering:

  1. Snakke på egne vegne og la andre snakke for seg
  2. Beskrive adferd og sjekke ut den andre partens intensjoner, holdninger og meninger
  3. Være tydelig på egne intensjoner, holdninger og meninger

Noen eksempler fra debatten i Dagsrevyen

De fire gjestene i Dagsrevyen svarte både #jeg//du-sortert og -usortert. Her er noen eksempler (rekkefølge etter når de først fikk ordet i debatten).

Jonas Gahr-Støre

 -Jeg har tatt ansvar og sagt at dette er uakseptabelt. […] Vi har sagt, et flertall i Stortinget har sagt, at nok er nok.

I det første eksempelet snakker Støre på egne vegne om sin adferd og mening. I det andre forteller han hva et flertall i Stortinget har sagt. Begge eksemplene er tydelige på hva som er kilden: Støre, og et flertall i Stortinget.

 -Vi som hørte den såkalte unnskyldningen i Stortinget hørte at den kom fordi hun ble presset til det.

Dette utsagnet er usortert på #jeg//du. Bare Sylvi Listhaug vet om hun unnskyldte seg fordi hun ble presset til det. Støre kunne observere hvilke ord Listhaug brukte, og hvordan hun snakket, som volum, rytme, klang, betoning og tempo. At «den såkalte unnskyldningen kom fordi hun ble presset til det» var en vurdering som skjedde i Støres eget hode – en tolkning av Listhaugs adferd. Det er mulig at Støre hadde rett i sin tolkning, og det kan hende at den var feil. I tillegg snakket Støre på vegne av alle «som hørte den såkalte unnskyldningen». Trolig fantes det ulike tolkninger av Listhaugs adferd blant stortingsrepresentantene, og å snakke på vegne av alle var en tilsnikelse.

Slik kunne Støre bidratt til en anstendig debatt:

-Fordi det gikk lang tid fra facebook-innlegget ble lagt ut til det ble slettet, fordi begrunnelsen for sletting var uautorisert bildebruk og fordi Listhaugs unnskyldninger var formulert slik at hun måtte på talerstolen fire ganger og svare på oppfølgingsspørsmål, så tolker jeg at unnskyldningen ikke er ektefølt.

Erna Solberg

 -Jeg tok faktisk i Dagsrevyen avstand fra nettopp den posten for åtte dager siden. […] Jeg stod her og sa da at jeg mener at den var utover anstendigheten og burde ikke vært et sånt innlegg. […] På samme måte som jeg mener hun i denne posten trakk Arbeiderpartiets motiver i tvil.

I eksemplene beskriver Solberg det hun har gjort og snakker på egne vegne, refererer til egne utsagn og meninger.

 -Jeg synes at Jonas Gahr-Støre må gå litt i seg selv for han har vært med på nettopp motiv-diskusjon.

Også denne setningen innledes med «jeg synes», men det hjelper lite. Å fortelle andre hva de må gjøre, er et overtramp. Utsagnet «for han har vært med på nettopp motiv-diskusjon» er lite konkret og blir stående som en påstand. Støre rister på hodet – noe som kan tolkes som at han er uenig.

Slik kunne Solberg bidratt til en anstendig debatt:

-Jeg vil gå i meg selv og sjekke om jeg har bidratt til en splittende debatt. Jeg foreslår at Støre gjør det samme.

Siv Jensen

-Jeg synes det står respekt av den beslutningen Sylvi tok, selv om den var lei.

Jensen er tydelig på at hun snakker på egne vegne og at dette er hennes mening om beslutningen.

-Han (Støre) har brukt hele tiden i opposisjon til å kritisere statsministeren.

At Støre har brukt hele tiden sin i opposisjon på å kritisere Solberg er en generalisering som neppe er riktig. Vi vil tro at Støre har gjort mer enn som så de siste 4 og et halvt årene.

Slik kunne Jensen bidratt til en anstendig debatt:

-Støre har kritisert statsministeren ved flere tilfeller tidligere.

Knut Arild Hareide

– Jeg er glad for den tydelige beklagelsen statsministeren kom med. Og den kunne vi alle se, den mente statsministeren ….når den kom var den ektefølt og den var riktig. […] Alle vi fire som har stått her har gått over grensen, men vi kan sikre en mer anstendig politisk debatt.

På samme måte som Støre blander Hareide det han har observert og hvordan han tolker det. Han inkluderer også flere enn seg selv med å si «vi alle» og «alle vi». Vi forslår at Hareide snakker for seg selv – både i fortid og nåtid.

Slik kunne Hareide bidratt til en anstendig debatt:

-Jeg er glad for beklagelsen statsministeren kom med og jeg vurderer at det var riktig å gjøre det. Jeg tror at statsministeren mente det hun sa. […] Jeg har gått over grensen i denne saken, og det beklager jeg. Jeg vil gjøre mitt for å sikre en mer anstendig debatt fremover.

Det viktigste er ikke alltid det som blir sagt

Eksemplene over på sorterte utsagn kan fortsatt oppleves invaderende av mottakeren(e) dersom det kun blir teknikk og ikke er basert på underliggende respekt og tillit. Vi foreslår følgende øvelse for politikere (og andre) før enhver ordveksling og debatt:

  1. Finn et rolig sted, pust dypt og koble på den delen av deg som er trygg, rolig og har kraft til å stå støtt uten å gå i flykt/kjemp/frys-modus
  2. Minn deg selv på at du har tillit til at den andre parten har gode intensjoner
  3. Minn deg selv på at du har respekt for at alle står fritt til å mene og velge selv
  4. Sett et konkret mål for å opptre sortert – for eksempel: i dag skal jeg snakke for meg selv og spørre istedenfor å tolke

Om du ser helt til slutten av debatten er vi spente på om du trekker samme konklusjon som oss: nemlig at de er på sporet.

Vi ønsker alle politikere – og alle andre som vil bidra til anstendighet – LYKKE TIL!!

Her er en liten film om #jeg//du til inspirasjon:

Monika & Beate