For en tid tilbake snublet jeg over TED-foredraget «How to make stress your friend» fra 2013. Foredragsholderen Kelly McGonigal, helsepsykolog, forteller at hun i 10 år har formidlet til sine pasienter at stress er skadelig for dem. I foredraget forteller hun videre om forskningsresultater som gjør at hun har endret oppfatning.

To store studier og stresstesting gjorde at McGonigal endret oppfatning. Den første studien fulgte 30 000 voksne amerikanere over åtte år. Forskerne stilte følgende spørsmål til deltakerne:

  • Har du opplevd stress siste året?
  • Tror du at stress er skadelig for helsen din?

Deretter studerte forskerne dødeligheten blant deltakerne og fant at:

  • Deltakerne som hadde rapportert om alvorlig stress siste året og at de trodde at alvorlig stress var skadelig, hadde 43% forhøyet dødsrisiko
  • Deltakerne som hadde opplevd alvorlig stress siste året og ikke trodde at stress var skadelig for dem, hadde lavest dødsrisiko av alle deltakerne i studien.

Forskerne konkluderte med at over de åtte årene som studien varte, døde 182 000 amerikanere av troen på at stress er farlig.

I stresstestene designet forskerne forsøk der deltakere uten forberedelse skulle fortelle om sine svakheter til et panel av eksperter som ga ikke-verbale og demotiverende responser. Deretter skulle testpersonene gjøre en enkel mattetest foran det samme panelet. Halvparten av testdeltakerne fikk i forkant av testen presentert en førforståelse om at kroppens stressresponser er tegn på engstelse og manglende mestring. Den andre halvparten fikk vite at kroppens stressresponser er tegn på mobilisering av energi og ressurser. Testresultatene viste at testpersonenes førforståelse endret deres fysiske symptomer på stress. Den første gruppen fikk sammentrukne blodårer, en tilstand som er usunn over tid. Hos den andre gruppen forble blodårene avslappet, tilsvarende som om de ikke hadde vært utsatt for alvorlig stress. Tvert imot tilsvarte reaksjonen deres tilstander som opprømthet og mot.

I en annen studie fulgte forskere 1000 voksne i USA. Forskerne stilte deltakerne to spørsmål:

  • Hvor mye stress har du opplevd siste året?
  • Hvor mye tid har du brukt på å hjelpe familiemedlemmer, venner, naboer eller andre?

De neste fem årene undersøkte forskerne dødsrisiko blant deltakerne. De fant at deltakerne som hadde opplevd alvorlige stresshendelser, som familiekrise eller økonomiske problemer, hadde 30% økte dødsrisiko. Dette gjaldt imidlertid ikke for den andelen av deltakere som samtidig hadde brukt tid på å hjelpe andre. De hadde ingen økt dødsrisiko.

Har du 15 minutter å avse? Her kan du oppleve TED-presentasjonen selv:

Hva handler dette egentlig om?

I rammeverket for kommunikasjon og utvikling inngår «presupposisjoner» som en kategori for (som regel ubevisst) innhold i kommunikasjonen i og mellom mennesker. Presupposisjon betyr «det som plasseres under på forhånd». Undereksempler på presupposisjoner er holdninger, forventninger, oppfatninger, generaliseringer, teorier, modeller, hypoteser, fordommer, myter osv. Presupposisjonene har en statistisk tendens til å bli selvoppfyllende profetier. Placebo- og Rosenthaleffekt er to veldokumenterte eksempler på dette.

Studiene som Kelly McGonigal forteller om i sin TED-presentasjon er eksempler på det samme. Presupposisjonene som ble utforsket var:

  • Stress er skadelig
  • Helsen er upåvirket av stress
  • Stressymptomer er tegn på engstelse og manglende mestring
  • Stressymptomer er tegn på at kroppen mobiliserer kraft og energi slik at du kan mestre store utfordringer.

Forskningsresultatene fortalte at disse ble selvoppfyllende profetier.

Slik gjenkjenner du presupposisjoner

Her er noen tips til hvordan du kan gjenkjenne presupposisjoner:

  • Tanker og forestillinger du har om fremtiden, er presupposisjoner. Er de du har nyttige for deg, gitt at de kan bli selvoppfyllende profetier?
  • Selvsnakk som starter med «jeg må/bør/skal…» er presupposisjoner. Når du oppdager en slik, spør deg selv om du ville velge, på helt fritt grunnlag, å måtte/burde/skulle.
  • Setninger som inneholder «alltid» eller «aldri» er presupposisjoner. Legg merke til om budskapet som følger etter «alltid» eller «aldri» er nyttig.

 

Tips til hvordan velge nye presupposisjoner

En metafor fra norske folkeeventyr er at troll sprekker i sola. Vår erfaring er at det samme gjelder for unyttige presupposisjoner. Dette kan du gjøre for å erstatte en unyttig med en nyttig presupposisjon:

  • Velg deg en ny presupposisjon til erstatning for den du vil velge bort
  • Forestill deg hvordan du vil se ut når den nye presupposisjonen er sann for deg
  • Forestill deg hvordan du vil høres ut når den nye presupposisjonen er sann for deg
  • Legg merke til om den nye presupposisjonen kjennes bra for deg.

 

Hvorfor det er viktig å ha oppmerksomhet på presupposisjoner

Presupposisjonene styrer ubevisst adferden vår og påvirker beviselig kroppens funksjoner for øvrig.

Velg dine presupposisjoner, om stress spesielt og alt annet generelt, med omhu. Da øker du sannsynligheten for å skape den virkeligheten du ønsker.

Monika

Lyst til å lære mer om presupposisjoner og andre nøkkelfaktorer i kommunikasjon og endringsprosesser?

Sjekk gratis nettkurs: Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter