Har du lyst til å endre livet ditt?  Da er det viktig at du ikke skammer deg over det du allerede gjør.  Det er nemlig en viktig forutsetning for endring, ellers blir du hengende fast i det gamle.

Skam er ikke noe annet enn en stemme i hodet ditt som sier at det du gjør, eller måten du lever på, ikke er bra nok.  Ingenting annet.  En annen opplevelse er kun en holdning unna.

Så spørsmålet er snarere – hva er det du vil?  Det er en helt annerledes motivasjon.  Drivkraften for endring blir noe du ønsker deg, istedenfor noe du ønsker deg vekk fra.  Det er et hav av forskjell! Fins det noe annet der ute som du kunne tenke deg å gjøre, eller oppleve, annet enn det du opplever?

Menneskesinnet er fullt av oppfatninger.  Det er faktisk sinnets oppgave – å ha oppfatninger.  Og oppfatninger av hva som er lurt eller dumt, bra eller dårlig ser ut til å være favoritter.  Og det som sinnet vurderer som dumt, gir den perfekte grobunn for skam.

Så her er den gode nyheten: sinnet, eller stemmene i hodet ditt, eller presupposisjoner[1] som vi kaller det i kommunikologien, er ikke deg.  Det høres ut som deg, men er det ikke.  Du er det eller den som er oppmerksom på stemmene.  Og enten er du oppmerksom på de og kan gjøre noe med de, eller så er du en slave av de.  Flere alternativer finnes ikke.  Så hvor er du?

Se på motivasjonen for det du allerede gjør.  Er det basert på en eller annen form for drama?  Drama er alltid ufritt, og det vil for alltid lime deg til et liv med ups-and-downs.

Så spørsmålet er igjen – hva er det du vil?  Det er ikke noe feil med ups-and-downs, hvis det er det du ønsker.  Men er det det?

I jakten på nye healingmetoder, dietter, yoga, meditasjon, tai chi, pilates, nøkler for endring, helseprodukter og annet, jakter vi på det perfekte remediet for et bedre liv.  Så her er det harde faktum: det fins ingen vidunderkur der ute som kan frelse deg fra deg selv eller den du tror du er.  Du må ville det selv, og gjøre det selv.  Det finnes mange gode verktøy, som de som er nevnt ovenfor.  Men hva er det du prioriterer?

Når jeg holder meditasjonskurs, spør jeg folk om deres høyeste ønske.  Da kommer gjerne slike ord som fred, harmoni, glede og kjærlighet frem.  Hvis det er det du ønsker, hva gjør du for å prioritere det?

Hvis jeg befinner meg i et hjørne jeg synes å ha problemer med å komme meg ut av, stiller jeg meg ofte dette ene spørsmålet: hvis dette var den aller siste dagen av mitt liv, hva ville jeg bruke den til?  Så ville kanskje sinnet ditt si: det er ikke den siste dagen, og jeg har mange ting jeg er nødt til å ordne…

Og hvis du hører på det, vil du høre på det helt til den dagen da det er for sent.

Per Ellev Tomasgård

 

Per Ellev deler flere tips og øvelser på flaggskip-kurset vårt «Jeg-et mitt, hvor ble du av i alt mylderet».

[1] Alle utsagn som inneholder «må, skal, burde, alltid, aldri» osv er undereksempler på presupposisjoner som blir lagt til grunn i kommunikasjon. De skaper rammer og muligheter og har en tendens til å bli selvoppfyllende. Presupposisjoner er en av kategoriene i et rammeverk for kommunikasjon og utviklingsprosesser.