Vår og sommer er høysesong for ulike pollenallergier. Det klør og renner fra øyne og nese. Selv begynte jeg å merke symptomer da jeg var i begynnelsen av 30-årene og var til slutt avhengig av piller, nesespray og øyedråper for å overleve den fineste tiden på året. Det skulle ta 15 år før jeg skjønte at allergien hjalp meg med å ivareta noe som var viktig for meg: nemlig meg selv.

Etter å ha studert kommunikologi, trent NLP og lest mye om Milton H. Erickson, ble jeg nysgjerrig på hypnose og meldte meg på et kurs i London. Kurset gikk i juni, og gresspollensesongen rev allerede i øyne og nese. Mye av kurset var praktisk trening, og en av dagene bestemte jeg meg for å undersøke om pollenallergien kunne bli bedre på denne måten. Jeg husker ikke så mye av selve øvelsen utover at jeg var i transe og at teknikken akkurat den formiddagen var bruk av metaforer. Etter øvelsen hadde jeg en dypere forståelse av hva allergien ivaretok, og det jeg erfarte gjennom øvelsen ga meg tillit til at kroppen min var i ferd med å helbrede seg selv. Jeg skjønte også hva jeg måtte endre for å «spille på lag med kroppen». Jeg kuttet ut medisiner og observerte hvordan jeg i løpet av de neste to dagene ble symptomfri. Det er jeg fortsatt, 3 år senere.

Det «artige» er at jeg av og til får tilbake symptomer. Jeg stopper da opp og undersøker hvordan jeg har det og hvordan de siste dagene har vært. Så fort jeg blir bevisst ubalansene og justerer, forsvinner symptomene igjen.

Ok – dette er for drøyt, tenker du kanskje. Det gjorde i hvert fall jeg første gangen jeg ble kvitt en allergi på liknende måte (candida). Jeg hadde levd med et ekstremt strengt kostholdsregime i over 2 år og hatt klare symptomer, vært under oppfølging fra lege osv – så jeg var helt sikker på at jeg hadde en allergi og at den skyldtes ubalanse i tarmfloraen på grunn av feil kosthold.

Jeg hadde akkurat startet en utdanning i kommunikologi, og på modul 2 var en av øvingene å sjekke hvilken positiv intensjon som kan ligge bak unyttig adferd og/eller symptomer – for så å utforske mer hensiktsmessige alternativer for å oppnå intensjonen. Jommen sa jeg smør! Under selve øvelsen var alt ubevisst og styrt av kroppens ja- og nei-signaler, men kort tid etterpå ble jeg bevisst både intensjonen og mer nyttige alternativer.

Halvt i sjokk over den nye innsikten tenkte jeg instinktivt at «dette er ikke mulig» og «kroppen min kan ikke produsere symptomer om det ikke er noen virkelig årsak» osv. Men så husket jeg plutselig hvordan kroppen min hadde kommet meg til unnsetning opptil flere ganger tidligere og produsert forbigående, nyttige allergier. For eksempel da jeg var 17 og jobbet i blomsterbutikk. Sjefen var autoritær, og jeg var forsiktig, så jeg ante ikke hvordan jeg skulle ta mot til meg og si opp jobben. Etter noen ukers grubling, fikk jeg plutselig store blemmer på fingrene når jeg fjernet torner på rosene. Jeg viste hendene til sjefen min og sa at «jeg er visst blitt allergisk mot rosetorner, så jeg kan dessverre ikke jobbe her lenger». Det er vel unødvendig å si at jeg aldri har reagert på rosetorner verken før eller etter de 2-3 ukene blemmene dukket opp. En annen gang var jeg lei vaskejobben – da ble jeg «forbigående allergisk» mot gummihansker. Tror du bare det er meg? Da jeg fortalte dette til samboeren min kom han på at han fikk en forbigående allergi mot mel da han jobbet i et bakeri hvor han ikke trivdes. Og en tidligere kollega blir alltid syk når hun skal besøke svigermor…

I tillegg til erfaringer med egen kropp har det å jobbe med andre som ønsker ulike endringer gitt meg en dyp tillit og takknemlighet til underbevissthetens fantastiske ressurser. Selv om jeg ikke lenger reagerer med overraskelse og vantro blir jeg fortsatt dypt berørt av det potensialet som finnes i oss alle og som kommer til uttrykk på de vakreste måter.

I XLO tilbyr vi kurs og veiledning slik at alle som ønsker blant annet kan få tilgang til ubevisste ressurser og ta mer bevisste valg.

God sommer!

Beate

P.S. Jeg er ikke lege og anbefaler ingen å kutte ut medisiner uten videre.