Noen husker meg fra jeg var barn. Mager. Naturlig blond (😅). Spiste de fleste voksne under bordet. Ble overbevist om at jeg kunne spise hva som helst uten å legge på meg.

Andre husker meg fra tenårene. Fra videregående. Da jeg syntes hoftene ble vel brede, og jeg ikke lenger kunne spise hva som helst uten å gå opp i vekt. De første slankekurene, de første diettene, de første kostholdsteoriene (Spis deg glad, Makrobiotisk kosthold m.fl.). Lukten av melkesyregjæret kål i klasserommet etter at jeg hadde spist lunsj. Sprekkene når det duftet deilig av fersk gjærbakst fra Truls konditori i Markveien.

I bakspeilet tror jeg mange av jentene den gangen testet både det ene og det andre i et forsøk på å holde vekten.

Noen kjenner meg som coachen som har støttet andres endringsprosjekter, noen som kollega, noen fra felles utdanning og interesse innen endringskompetanse.

Hvorfor skulle jeg streve med dette? (opp gjennom årene mener jeg i all beskjedenhet at jeg har skaffet meg «sort belte i endring») Hvorfor var det så vanskelig å regulere inntak og forbruk av energi, spise slik at både kropp og sinn ble fornøyd og hadde det bra?

For meg var det vanskelig helt til det ble enkelt. Det er derfor jeg brenner for at andre skal få mulighet til å finne ut av dette på en enkel måte – og en måte som passer for seg. Det er ikke «gjør det samme som Monika og Beate»-metoden – det er «finn det som passer for deg»-metoden.

«Du har da alltid vært slank…» er noe jeg ofte har fått høre.

«Du trenger da ikke å slanke deg…» sa flere enn Monika da jeg gikk i gang for å bli slank en gang for alle i januar 2021.

Jeg var kanskje ikke bælfeit for to år siden, men jeg hadde en fettprosent på nesten 40. Knærne verket. Og vekten bare fortsatte oppover. Jeg skyldte på (overgangs)alderen, tenkte at ja, ja – jeg får i hvert fall prøve å bremse utviklingen så jeg ikke legger på meg flere kilo i året resten av livet 😲.

Sannheten er at jeg ikke har hatt styr på spising noen gang. Godt hjulpet av en skyhøy forbrenning som barn kom jeg solid skjevt ut over hoppkanten fra start.

Jeg har ofte slanket meg – og som regel under «skalkeskjul» av å skulle spise sunnere. De mest effektive slankekurene har likevel vært å være gravid, matforgiftet eller forelsket (!). I tillegg har jeg prøvd ulike varianter av faste (jeg tenkte konstant på mat), sulte meg (jeg hater å være sulten), spise bare magre produkter (jeg elsker fett), lavkarbo (jeg ble møkkalei av kjøtt og saltmat) og til slutt: min egen variant av spis deg fri.

I to runder har jeg vært overbevist om at jeg hadde candida-allergi og lagt om kosten deretter. Det var også en effektiv slankekur, for å si det sånn…

Interessen for «sunt» kosthold kom tidlig i tenårene – jeg lagde min egen mat hjemme fra jeg var 15-16. Kuttet sukker, spiste nesten ikke kjøtt, lite melkeprodukter – det var en bøtteballett av regler, og det meste smakte skrekkelig.

Hver gang jeg prøvde noe nytt satte jeg meg grundig inn i teoriene og metodikken – leste bøker og artikler, konsulterte fagfolk osv.

Gang på gang var det all-inn, millimeterpresisjon og høy motivasjon fra start – men før eller senere skled det ut og jeg var tilbake på det kostholdet jeg trivdes med. Som var enklere sosialt, som smakte bedre, som ga mer variasjon.

Da jeg bestemte meg for å gi det en siste sjanse skjønte jeg at hvis jeg skulle orke en gang til måtte jeg knekke koden underveis på hvordan jeg skulle få det til å vare. Bli slank en gang for alle. Kunne nyte god mat og drikke, spise maten sønnen min lager (han er kokk) – og fortsatt holde vekta uten at det krevde voldsomt med viljestyrke.

En viktig nøkkel for meg ble å være helt ærlig med meg selv. Og samtidig stole på at jeg kunne få det til (og jeg innrømmer glatt at det tok litt tid – jeg sendte alle kjolene jeg håpet snart skulle passe til Fretex 14 dager før jeg visste at jeg skulle i gang…).

Underveis skjønte jeg at den endringen jeg gjennomgikk stakk veldig dypt. Kanskje er det den «dypeste» endringen jeg har gjort (og jeg har vært på selvutviklingskjøret siden jeg var ung…).

Jeg velger til å være dønn ærlig. For mange blir det enklere når ting blir satt ord på, når noe gir gjenklang, når det er flere som har strevd med det samme. Du deler det som passer for deg, og henter støtte fra det som treffer ditt hjerte.

Jeg fikk en ny relasjon til mat, spising, kropp og vekt. Takket være at Monika slo følge, tapte jeg ikke helseaspektet av synet. Det er fint å være fin i kjole – men det viktigste i livet å være rik på er helse.

Å føle seg vel i egen kropp, å kunne gjøre det man har lyst til, kjenne overskudd – og fortsatt ha matgleden i behold. Det ville Monika og jeg by på.

Hvorfor er det annerledes denne gangen? Fordi jeg bestemmer selv. Jeg biter ikke tennene sammen, jeg skyver ikke en gedigen sprekk foran meg, jeg fornekter ikke at jeg fortsatt er glad i kaker, snacks, vin og gourmetmat – tvert imot. Jeg planlegger utskeielser og nyter dem med god samvittighet.

For meg er det frihet. Og det unner Monika og jeg alle.

Hell og lykke på reisen til alle dere som har vist oss tillit så langt. Vi heier og støtter med alt vi har, alt vi er og alt vi har erfart så langt i livet! 💝

(bildet er fra september 2020 – noen måneder før jeg bestemte meg for å bli slank en gang for alle…)

Nysgjerrig på XLO Sunn og slank?

Sjekk XLO Sunn og slank – 90 e-poster og nettkurset XLO Sunn og slank – Smidig start