En stor grunn til at business ikke tar av, er at du butter i dine begrensninger.
La oss ta en liten test:
Er du mest opptatt av hva du vil, eller hva du ikke vil skal skje?
Når du sitter i et møte, er du den som oftest kommer med innvendinger eller med forslag?
Dette kan synes som et retorisk spørsmål, men det er det ikke. Det handler om i hvor stor grad du pleier tankene dine om hva som kan gå galt – tankene som forteller deg at det ikke nytter, eller at risikoen er for stor.
Så må vi snakke om risiko.
Og vi må også snakke om forskjellen på frykt og fare.
Frykt er følelsen, redselen for at noe skal gå galt. Fare er den reelle trusselen. Ofte er det veldig stor avstand mellom disse. Å se forskjellen på frykt og fare er en personlig utfordring.
La oss ta en metafor. Hvis du står foran en grøft som er dyp og bred, så er det en vurdering om du kan hoppe over istedenfor å gå rundt. La oss si at det ikke er så langt å hoppe, og du vurderer det til «dette klarer jeg». Du hopper, og det går bra. Hvis du snur deg og ser på grøften etter at du har hoppet, vil den se ut sånn omtrent som før hoppet, bare fra en annen vinkel.
De mentale grøftene våre er annerledes. Disse kan se uoverstigelige ut før vi hopper, men når vi ser tilbake på de etter at vi har hatt mot til å prøve, så kan det hende at de var helt annerledes, mindre og mindre truende. Hvis du er utsatt for en sånn grøft, handler det om frykt.
Ofte er vi lite bevisste på hvilke av handlingene våre som er fryktbasert. Vi kan tro at vi er fornuftige, men i virkeligheten er vi bare redde. Det er derfor bevissthet er en så viktig del av et godt og spennende liv. Å bli mer bevisst handler om å se mer av sitt eget sinn, i større grad bli bevisst hvilke tanker man bærer på, og å innse hvilken tilstand de setter oss i.
Kanskje er det på tide å stille deg selv følgende spørsmål: hvis det skjer det du er mest redd for, hva skjer da, etterpå?
Hvis svaret er en reell fare, kan det være lurt å lytte. Hvis du ikke kan komme på noen egentlig god grunn til å være redd, har du sannsynligvis blitt bevisst en tanke det er på tide å kvitte seg med!
Fint, ikke sant?
Per Ellev Himavat Tomasgård